Et utkast til felles standpunkt ble sendt på offentlig høring i  Danmark i november 2011. De norske bransjeorganisasjonene Nordma og INMA, med bistand fra SIMONSEN, sendte et brev til Forbrukerombudet 22. februar 2012 med kommentarer til det danske utkastet og en anmodning om at det ble gjennomført en tilsvarende høring i Norge. Noen slik høring er imidlertid ikke gjennomført.

Et av spørsmålene Nordma og INMA tok opp i brevet var ombudenes tolkning av begrepet e-post i relasjon til kommunikasjon på Facebook. Dette var også et stridstema i den danske høringsrunden. I brevet påpekte INMA og Nordma blant annet at ombudenes tolkning av begrepet «e-post» ikke var i samsvar med definisjonen i kommunikasjonsdirektivet.

Dette punktet i ombudenes felles standpunkt er nå skilt ut som et eget bilag, hvor det blant annet  fremgår at ombudene anser det som «usikkert» om nyhetsoppdateringer på Facebook  er å anse som e-post.   Ombudene vil derfor drøfte fortolkningen av disse reglene med EU-kommisjonen. Bilaget inneholder også en særuttalelse fra det norske Forbrukerombudet om delefunksjonen på Facebook. Her uttaler ombudet at det kan være i strid med mfl. § 6 å premiere brukeren for å dele markedsføringsbudskap om for eksempel konkurranser eller tilbud fra den næringsdrivende på Facebook.

Seminaret retter seg mot HR- og IT ansvarlige samt virksomhetens ledelse. Hva er lurt og hva er lov?

Filipstad Brygge 1 – 30. mai kl. 8-11
Gratis seminar – frokostservering

”Vi er stolte av å samarbeide med Ibas-ekspertene som har vært engasjert i de mest profilerte granskningene i Norge”, sier advokat Trond Erik Kvalsnes i SIMONSEN. Sammen vil vi belyse bedrifters utfordringer med sikring av informasjon og informasjonslekkasjer. Ibas vil bidra med teknisk innsikt og SIMONSEN gir dere oversikt over arbeidslivets spilleregler. Det vil være vesentlig at HR og IT spiller på lag når dere forebygger og oppdager informasjonslekkasjer i egne rekker.

Mer informasjon og påmelding.

Utvalget, som foruten Søyland har bestått av professor Øystein Foros ved NHH og professor Tanja Storsul ved UiO,  ble oppnevnt av Kulturdepartementet for å se på reguleringsmodell, markedsinndeling og eierskapsgrenser. I tillegg skulle utvalget vurdere  regulering av elektroniske medier og vertikal integrasjon. Utvalget har hatt møter med en rekke markedsaktører, og arbeidet har vært fulgt med stor interesse i bransjen.

Hovedpunktene i forslaget er:

• Markedsavgrensningen er i dag gjort direkte i loven. Utvalget forslår å endre dette slik at avgrensningen av produktmarkeder og geografiske markeder fastsettes i forskrift etter en markedsanalyse, etter modell av ekomretten. Markedsavgrensningene skal revideres hvert tredje år.
• Den nasjonale eierskapsgrensen på 1/3 markedsandel videreføres, i form av en presumsjonsregel: overstiges terskelen er utgangspunktet at ervervet vil stride mot lovens formål
• Inngrep under terskelverdien kan skje etter konkret vurdering, men ikke ved andeler under på 25 %.
• Reglene om krysseierskap oppheves.
• Reglene om multimedieeierskap forenkles.
• Regional regulering opprettholdes, basert på markedsavgrensning i forskrift. Faktisk nedslagsfelt for mediene skal tillegges vekt i vurderingen.
• Elektroniske medier foreslås tilordnet de enkelte produktmarkedene, og ikke regulert som et eget marked.
• Det foreslås ingen særskilt regulering av vertikal integrasjon.

Her finner du pressemeldingen og Søylands presentasjon til kulturministeren.

Søksmålet tok utgangspunkt i tilfeldig utvalgte musikklipp som var lastet opp på YouTube uten rettighetshavernes samtykke. Retten fant at YouTube måtte fjerne musikklippene og at nettstedet må installere filtre som registrerer når brukere forsøker å laste opp klipp hvor rettighetene til klippet forvaltes av GEMA.  I dag må rettighetshaverne, dersom de blir klar over opphavsrettskrenkelser, selv kontakte YouTube for å få materiale fjernet.

Den tyske forvaltningsorganisasjonen GEMA, som representerer over 60 000 tyske låtskrivere og musikere, ser dette som en stor seier og håper nå at YouTube vil inngå avtaler med GEMA som vil sikre rettighetshaverne royalities for den bruk som finner sted på nettstedet.  

Det er ikke avklart hvorvidt YouTube vil anke dommen.

Hvorvidt utdrag fra aviser er opphavsrettsbeskyttet har vært gjenstand for en rekke rettssaker i Europa de siste årene. I fjor fastslo blant annet ankedomstolen i England i en sak mot medieovervåkningsselskapet Meltwater at materialet på avisenes nettsider er opphavsrettsbeskyttet. High Courts avgjørelse, som tidligere er omtalt på SIMnews, ble fastholdt. Brukere av nyhetsovervåkningstjenester som Meltwater, som hovedsakelig er PR-firmaer, må dermed ha lisens for å kunne følge linker til avisens nettsider uten å krenke avisutgivernes rettigheter.

En straffedømt kvinne saksøkte avisa Bladet Sunnhordland, med krav om oppreisning, med grunnlag i at avisa hadde skrevet en artikkel om straffesaken mot henne. Alle opplysningene i artikkelen var hentet fra straffedommen mot henne. Grunnlaget for oppreisningskravet var skadeerstatningsloven § 3-6, hvor retten gis hjemmel til å skjønnsmessig fastsette en rimelig oppreisningserstatning for krenkelse av privatlivets fred.

Stord forliksråd tilkjente kvinnen kr 100 000 i oppreisning, men Sunnhordland tingrett opphevet dommen fra forliksrådet og frifant avisa. Tingretten uttaler at det skal mye til for å bli tilkjent oppreisning for opplysninger hentet fra en offentlig straffedom, og at det da bare vil være i særlige tilfeller oppreisning i kan tilkjennes. Artikkelen var ikke, i følge tingretten, skrevet i en sjikanøs hensikt eller på en tendensiøs eller særlig sårende måte, selv om artikkelen benyttet seg av enkelte fortellergrep for å gjøre historien interessant å lese.

Les også om saken på sidene til Mediebedriftenes Landsforening.

- Sakene til KOFA har de senere årene blitt både langt flere og mer komplekse. Å øke klagegebyret vil øke terskelen for å klage til KOFA noe, men vil også frigjøre ressurser slik at nemnda kan innfri brukernes behov for raske og grundige avgjørelser, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud i en pressemelding.

Departementet skriver i høringsnotatet at antallet saker til KOFA har økt betraktelig de siste årene. Dette har medført at KOFA i dag er i en vanskelig situasjon både med hensyn til saksbehandlingstid, restanser og økonomi. KOFA mottar også hvert år et stadig økende antall saker som ikke egner seg for behandling i nemnda. Disse sakene krever mye ressurser. Departementet understreker derfor at det er et klart behov for tiltak.

Det følger av høringsbrevet at bakgrunnen for prisøkningen er å dekke mer av nemndas ressursbehov og dermed redusere den lange saksbehandlingstiden og mengden saker som står på venteliste.  I tillegg vil et høyere gebyr øke terskelen for å klage.

De gjennomsnittlige kostnadene ved å behandle en sak i KOFA er i underkant av 40 000 kroner. Med et klagegebyr på 860 kroner dekkes 2 prosent av kostnadene ved saker som var gjenstand for nemndbehandling. Med et gebyr på 8000 kroner vil 20 prosent dekkes – eller 32 prosent av kostnadene knyttet til saker som ikke nemndbehandles.

Gebyret for å klage inn en sak for det danske Klagenævnet for Udbud er til sammenligning 10 000 kroner.

Høringsfristen er satt til 18. april 2012.

Høringsdokumentene er tilgjengelige her.

Advokat Malin Tønseth i SIMONSEN som bistår Narvik kommune, uttaler til SIMnews at møtet med Datatilsynet var positivt. «Vi har et tett samarbeid med Google for å besvare tilsynets varsel om vedtak , og vi føler oss trygge på å kunne presentere et svar som dokumenterer at løsningen oppfyller kriteriene i loven».

Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, uttalte tidligere i dag til digi.no: »Det er ikke noe mål for oss å fatte et vedtak i denne saken. Hvis kommunen klarer å komme tilbake med en løsning, etter å ha diskutert med Google, så er jo det en bra situasjon for oss også».

Forslaget som er sendt på høring omhandler nærmere regler om gjennomføring av datalagringsplikten som Stortinget vedtok i fjor. Stortingets vedtak om innføring av lagringsplikt i Norge var basert på en avtale inngått mellom Arbeiderpartiet og Høyre og forutsatte at lagringsplikten skulle få virkning senest fra 1. april 2012.

I kjølvannet av terrorhandlingene i Oslo 22/7 har arbeidet med å klargjøre detaljene rundt lagingsplikten blitt forsinket. I påvente av nærmere avklaring av detaljene rundt lagringsplikten har det derfor vist seg nødvendig å utsette reglenes ikrafttreden. Reglene forventes nå å få virkning senest fra 1. juli  i år.

Med denne høringen søker Post- og teletilsynet å avklare de nærmere kravene som skal gjelde vedrørende gjennomføring av datalagringsplikten i Norge og som Stortinget forutsatte skulle avklares i forskrift. Høringsforslaget inneholder blant annet bestemmelser om hvem som skal lagre, hva som skal lagres og hvordan lagringen skal gjennomføres.

Fristen for innspill på høringen er satt til 10. april 2012.

Av forskriftsutkastet fremgår bl.a. at tilbydere av elektronisk kommunikasjonsnett skal pålegges å klassifisere ekomanlegg i fem klasser alt etter hvor viktig utstyret er for å opprettholde tilbudet av offentlige elektroniske kommunikasjonstjenester i hele eller deler av Norge. Videre foreslås det en egen klasse for ekomanlegg som er særlig viktig for byer og tettsteder.

Forskriftsforslaget som er hjemlet i ekomloven § 2-10, betyr at gjeldende krav til sikkerhet og beredskap blir presisert. I tillegg til overordnede krav om forsvarlig sikring av slike anlegg, foreslås det også konkrete krav til fysisk sikring (skallsikring), tilgangskontroll og innbruddsalarm, brannsikring, sikring mot elektromagnetisk puls (EMP) og krav til hjelpeteknisk utstyr (strøm, reservestrøm og kjøling). Videre foreslås det krav til lokalisering av nye ekomanlegg, og særlige regler om tilgangskontroll og fysiske skiller i anlegg der nettutstyr fra forskjellige tilbydere er samlokalisert. Tilbyderne som omfattes av forskriften foreslås også å ha ansvar for at underleverandører gjennomfører den pålagte sikringen, samt til å gjennomføre årlige risiko- og sårbarhetsanalyser av anleggene. Høringsfristen er satt til 10. april.

Dommen bekrefter at rettighetskrenkelser på Internett er alvorlige straffbare handlinger som i grove tilfeller medfører fengsel og millionerstatning.

Svenska Antipiratbyrån har varslet at de med støtte i dommen nå vil aksjonere mot de nærmere 150 illegale fildelingstjenestene med tilknytning til Sverige.

I følge Michael Barnier, som arbeider med lovgivningen, skal planer om å endre EUs direktiv om håndheving av immaterielle rettigheter legges frem i slutten av 2012. I følge Barnier skal regelverket gjøre det mulig for rask straff av opphavsrettskrenkelser. Gjennom revisjon av direktivet, vil Kommisjonen sikre at operatører som tilskynder til enkeltpersoners opphavsrettsbrudd og oppnår profitt av slike krenkelser raskt kunne identifiseres og sanksjoneres av domstolene i medlemsstatene, uttaler Barnier videre. Dette vil igjen medføre at nye lovlige businessmodeller kan tilbys fordi rettighetshaverne gis solid sikkerhet for at deres rettigheter ikke vil bli krenket.  Dette vil komme forbrukerne og rettighetshaverne til gode.

Barnier uttalte allerede i mai i fjor at en revisjon av direktivet var nødvendig da reglene ikke er tilpasset og tilstrekkelige for å bekjempe rettighetskrenkelser på nettet. Etter EU-domstolens avgjørelse i saken mellom den belgiske internettleverandøren Scarlet og forvaltningsorganisasjonen Sabas er temaet blitt enda mer aktuelt.    I en dom av 24. november i fjor konkluderte EU-domstolen med at medlemsstatenes domstoler ikke kan pålegge internettleverandører å bruke omfattende filtreringssystemer for å overvåke opphavsrettskrenkende datatrafikk. Et slikt påbud ville i henhold til domstolen krenke internettleverandørenes rett til fritt å drive forretninger og enkeltpersoners rett til personvern, ytringsfrihet og beskyttelse av deres personlige data.

Bakgrunnen for saken som havnet i den europeiske domstolen var at den belgiske internettleverandøren Scarlet av en belgisk domstol ble pålagt å installere et filtreringssystem til bruk i et ubegrenset tidsrom, installert på internettleverandørens egen regning, og som innebar overvåkning av all elektronisk kommunikasjon som fant sted via nettverket.

I henhold til opphavsrettsdirektivet har rettighetshavere adgang til å kreve forføyning mot mellommenn hvis tjenester brukes til piratkopiering. Men etter reglene i e-handelsdirektivet vil internettleverandører generelt ikke holdes ansvarlig for brukernes aktiviteter og medlemsstatene kan ikke kreve at internettleverandørene skal overvåke ulovlig aktivitet på deres tjenester.

EU-domstolen uttalte at selv om beskyttelse av immaterielle rettigheter er en fundamental rett etter EU-lovgivningen måtte disse rettighetene veies opp mot andre grunnleggende rettigheter. Domstolen fant at den belgiske domstolen ikke hadde funnet en ”fair balance” mellom Sabams medlemmers rettigheter og Scarlet sine rettigheter når de ble pålagt å filtrere online trafikk. Domstolen uttalte videre at filtreringssystemet også kunne krenke internettleverandørens brukeres fundamentale rettigheter herunder deres rett til beskyttelse av personopplysninger og deres rett til å motta og formidle informasjon.

Avgjørelsen kan du lese her (dansk versjon).

Bakgrunnen for at Kommisjonen foreslår en forordning  og ikke et revidert direktiv, er at personverndirektivet er blitt implementert og praktisert forskjellig i de ulike landene. Det anslås at en forordning med direkte virkning i EU/EØS-landene vil redusere administrative byrder for virksomheter med ca 2,3 mrd Euro per år.

Selv om forslaget bygger på grunnprinsippene til personverndirektivet, innebærer det endringer som vil kunne ha stor betydning for norske og internasjonale virksomheter:

• Økte krav til uttrykkelig samtykke
• Klarere rettigheter til den registrerte, herunder «a right to be forgotten» (f.eks. rett til å kreve full sletting i sosiale medier)
• Strengere krav til varsling av Datatilsynet og de registrerte i tilfeller av alvorlige sikkerhetsbrudd
• Reglene vil ikke bare gjelde for virksomheter som er etablert i EØS-området, men også de som retter sine tjenester mot borgere i EØS
• Forenkling av regler for overføring av personopplysninger til land utenfor EØS-området
• Krav til personvernøkende teknologi (teknologier som begrenser omfanget av opplysninger) og «privacy by design» (personvern bygges inn i systemer og løsninger fra begynnelsen av)
• Styrking av Datatilsynenes kompetanse, bl.a. til å ilegge overtredelsesgebyrer på opp mot 1 million Euro eller 2 % av selskapets globale omsetning

Forslaget til forordning skal nå videre til høring i Europa-parlamentet og Rådet. Det er grunn til å tro at dette vil ta minst et år. Forordningen foreslås å tre i kraft 2 år etter at den er vedtatt.

På samme måte som tingretten i første innstans kom lagmannsretten i sin avgjørelse av anken den 19. januar 2012 frem til at det ikke var rettslig grunnlag for å kreve forbud mot visning av TV-serien Berserk mot Sydpolen. Rettens avgjørelse om å tillate TVNorges visning av serien ble begrunnet i flere forhold.

Blant annet inneholder åndsverkloven et vern som skal sikre den enkeltes rett til sitt eget bilde. Som utgangspunkt er dette vernet til hinder for at fotografi som avbilder en person kan gjengis eller vises offentlig uten at det foreligger et samtykke. I den konkrete saken kom lagmannsretten frem til at besetningen ombord på Berserk, herunder også de avdøde, ved sine handlinger i forbindelse med ekspedisjonen hadde samtykket til at filmen skulle vises på TV. Lagmannsretten la vekt på at formålet med filmopptakelsene var å skaffe ekspedisjonen et inntektsgrunnlag. Det forhold at ekspedisjonen endte med et forlis fikk ikke betydning for rettens vurdering av om det var gitt et gyldig samtykke. Retten la vekt på at TV-serien ikke fremstiller de avdødes rolle som mannskap om bord i et negativt lys og at forlistet heller ikke fremstår som en sentral del av serien.

Lagmannsretten foretok også en selvstendig vurdering av om hensynet til de etterlatte tilsier at TVNorge skulle forbys å vise serien. Selv om retten hadde forståelse for de etterlattes reaksjoner mente retten ikke at personvernhensyn gir grunnlag for å nekte visning i dette tilfelle. Lagmannsretten la særlig vekt på at hensynet til ytringsfriheten står sterkt. Med henvisning til Høyesteretts Brennpunkt-kjennelse fra 2007 mente retten at det kan legges til grunn at i en konkret interesseavveining mellom hensynet til ytringsfriheten og hensynet til personvernet skal det svært mye til før det kan bli aktuelt å nedlegge forbud mot visning.

Konkurransetilsynet har etter konkurranseloven § 16 hjemmel til å gripe inn mot foretakssammenslutninger som «vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med lovens formål». Etter at inngrep er varslet har den private aktøren 15 dagers svarfrist, og tilsynet må deretter som utgangspunkt treffe vedtak innen 15 dager.

I november 2011 sa kabelselskapet Get opp sin avtale med kringkasteren TV 2 Zebra AS om distribusjon av kanalene TV 2 Zebra og TV 2 Sport. Da forhandlinger ikke førte frem, bragte Get saken inn for Kabeltvistnemnda den 22. desember 2011, med krav om en midlertidig lisens til å sende TV 2 Sport, jf. åndsverkloven § 4-8  og åndsverkloven § 45a.

Get hevdet at det var urimelig av TV 2 Zebra AS å stille som vilkår for videresending av TV 2 Sport (som er en premium sportskanal) at Get også distribuerer grunnpakkekanalen TV 2 Zebra. Get anførte blant annet at TV 2 Zebra AS motsatte seg dette, og hevdet at det var rimelig å stille krav om at kanalene ble solgt samlet. TV 2 Zebra viste til at terskelen for inngrep mot en premium betal-tv kanal må være høy, og at det ikke er grunnlag for å gripe inn. TV 2 Zebra viste også til avtalepraksis mellom partene siden 2006, og at Get var tilbudt fortsatt videresending på samme vilkår som tidligere.

Kabeltvistnemnda traff avgjørelse den 28. desember 2011 etter skriftlig behandling. Nemnda kom til at det i denne saken ikke var grunnlag for å gripe inn i partenes avtalefrihet og pålegge kringkasteren TV 2 Zebra en lisens til å sende TV 2 Sport. Nemnda uttaler:

TV2 Sport er en betal-TV kanal som TV2 Zebra AS av forretningsmessige hensyn har valgt å distribuere sammen med kanalen TV2 Zebra. Dette er etter nemndas syn en forretningsstrategi som det bør vises forsiktighet med å gripe inn i. Kabeltvistnemnda kan vanskelig se at det i utgangspunktet er urimelig av kringkastingsforetaket å ha en forretningsstrategi som går ut på å tilby sine program fordelt på ulike kanaler som distribueres dels i grunnpakken og dels som betal-TV kanaler. Den omstendighet at TV2 Sport er en betal-TV kanal tilsier dessuten slik det er redegjort for foran at Kabeltvistnemnda utviser særlig varsomhet med å gripe inn i partenes forhandlinger ved å gi en midlertidig tillatelse til videresending. Selv ikke i den situasjon som foreligger i foreliggende sak nemnda se at det foreligger tilstrekkelig tungtveiende grunner til å gi Get tillatelse til midlertidig å videresende TV2 Sport.

Nemnda legger videre til grunn at ordningen må benyttes slik at den ikke griper inn i partenes frie forhandlingsrett med mindre det foreligger tungtveiende hensyn som taler for det. Nemnda viste her til at reglene må tolkes i samsvar med Satellitt og Kabel-direktivets regler (Direktiv 93/83/EF). I tilfeller som denne saken, hvor det er bedt om lisens for å sende en premium betal-tv kanal, fastslår nemnda at det må påvises viktige samfunnsmessige hensyn eller en konkret urimelighet som tilsier inngrep.

Veiledningen gir en oversikt over hvilke krav personopplysningsloven med forskrift stiller når skolene setter ut behandlingen av personopplysninger til skytjenesteleverandører eller andre typer eksterne tjenesteleverandører.

Interessen for bruk av skytjenester i skolene er stor, men det har vært usikkerhet knyttet til bruken av disse tjenestene, sett i lys av sakene som Datatilsynet har til vurdering hos seg, og særlig saken om Narvik kommunes bruk av Google Apps.

Hensikten med veilederen er å skaffe skolene et utgangspunkt for hvilke grep de må ta i forhold til den eksterne behandlingen av skolens personopplysninger, og særlig rettet mot skytjenester, der lagringen og behandlingen  av personopplysningene i prinsippet kan foregå på datamaskiner som befinner seg i utlandet.  Det er en særlig fokus på forholdet mellom skolen som behandlingsansvarlig og den eksterne tjenesteleverandøren som databehandler, og det understrekes at dersom skolen ikke tar de nødvendige grep, kan den registrerte – ansatte, elever og foreldre/foresatte – utsettes for personvernkrenkelser.

Veilederen vil være et godt utgangspunkt for å finne ut av hvilke regler som gjelder for skolene og skytjenestene, men det er likevel opp til skolene å vurdere om de avtalene nettskyleverandørene tilbyr er tilstrekkelige for å tilfredsstille personopplysningsreglementets krav.  Dette vil skolene behøve bistand til å ta stilling til.

I lang tid har det pågått diskusjoner om mangler i det nåværende direktivet (Directive 95/46/EU) om personvern. Reding fremholder at den raske utviklingen av IT-teknologien har bragt på banen nye utfordringer for personvernet, særlig fordi datalagring og innhenting av persondata har økt dramatisk med nye måter å drive business på via internettet. Teknologien tillater både private virksomheter og offentlige aktører å lagre og benytte personopplysninger i driften av sin virksomhet, i et omfang vi hittil ikke har kjent. Globale selskaper sender informasjon elektronisk over landegrensene, og tjenesteytere leverer sine tjenester via nettskyen. Enkeltpersoner gjør i økende grad informasjon om seg selv tilgjengelig på nettet, slik at man kan komme til disse opplysningene på et globalt plan.  Teknologien kan sies å ha forandret både økonomien og vårt sosiale liv.

Viviane Reding fremholder at økt tillit til elektronisk databehandling og personvernet står helt sentralt for den økonomiske utviklingen, fordi en mistillit vil gjøre at den teknologiske utviklingen vil stagnere som følge av folks manglende tillit og motvilje mot å ta i bruk den nye teknologien.

Det er derfor knyttet stor interesse  rundt det forslaget som etter hennes uttalelser skal komme i januar.  Samtidig som Viviane Reding holdt sin tale før jul, kom også det siste utkastet til det legale rammeverket (General Data Protection Regulation), og det er en rekke interessante endringer i dette, blant annet inneholder utkastet:

- oppdaterte definisjoner og mer utfyllende lovtekst om rettigheter og forpliktelser for de registrerte, behandlingsansvarlige og databehandlere, som vil gjøre det enklere å implementere og forholde seg til direktivet, noe som også skal ha som formål å gi mer likelydende lovgivning i det enkelte land i EEA (harmonisering), og forsøksvis skal man få en mindre kompleks lovgivning som vil gjøre det enklere å for eksempel overføre persondata til andre deler av verden.

- påbud om Data Protection Officers (personvernombud) for offentlig sektor – og for visse typer og størrelser av private selskaper.

- utkastet inneholder klarere regler for når en virksomhet har lov til å overføre persondata til land utenfor EEA, og utkastet foreslår blant annet lovfestede regler for interne retningslinjer i selskaper (såkalte Binding Corporate Rules) for overføring av personopplysninger til tredjeland, både for behandlingsansvarlige virksomheter og for databehandlere (eks tjenesteytere som behandler persondata på vegne av andre). Sistnevnte vil muligens gjøre det enklere for tjenesteytere som har selskaper i flere land, i ulike deler av verden, å etablere et lovlig grunnlag for overføring av personopplysninger til tredjeland.

OPPDATERING: En offentlig versjon av avgjørelsen (sak 3-2010) finner du her.

Get og Canal Digital tok ut begjæring for nemnda i november 2010, og det ble gjennomført muntlige forhandlinger over hele to uker i høst. Advokatene Karin Fløistad, Rune Ljostad og Tomas Myrbostad i SIMONSEN har bistått TV 2 i saken.

Saken har krevd bransjekunnskap og spisskompetanse innenfor både opphavsrett, EØS-rett og økonomi, sier Karin Fløistad til SIMnews. Teamarbeidet har vært svært viktig, og vi har i tillegg knyttet til oss flere eksperter som sakkyndige vitner. Dette tror vi har vært avgjørende for at vi vant frem, uttaler Fløistad.

TV 2 har gjennom flere år tvistet med kabelselskapene om opphavsrettslig vederlag for distribusjon av TV 2s hovedkanal til kabelnettenes kunder, ved såkalt videresending. Dersom partene ikke blir enige kan vederlag for slik videresending fastsettes av en egen nemnd med grunnlag i åndsverkloven § 45a. Nemndas avgjørelse er bindende for kringkasteren, ved at kabelnettene får en lisens til å videresende kanalen til de vilkår nemnda fastsetter.

I en avgjørelse fra 2009 fastslo kabeltvistnemnda at vederlaget kabelnettene skulle betale for videresending var 57 øre per kunde per måned for perioden 2007-2009. 1. januar 2010 opphørte TV 2s konsesjon og kanalen har ikke lenger vært gratis tilgjengelig hos noen tv-seere.  TV 2 hevdet derfor at vederlaget som skulle betales i 2010 måtte reflektere markedsverdien av kanalen som betal-tv-kanal.  I denne saken, som gjaldt for året 2010, kom nemnda til at TV 2s markedsverdi i kabelnett var om lag kr 8 i 2010, men på grunn av særskilte forhold ble vederlaget justert ned til kr 5.

Saken har reist viktige prinsipielle spørsmål både etter åndsverkloven og kringkastingsloven, sier Karin Fløistad. Nemnda har gitt TV 2 medhold i et sentralt spørsmål, nemlig at det opphavsrettslige vederlaget for kringkasterens rettigheter skal fastsettes til markedspris. Nemnda var også enig med TV 2 i at formidlingsplikten, som er en offentligrettslig plikt på kabelnettene, ikke kan kompenseres gjennom et lavere opphavsrettslig vederlag til kringkasteren, sier Fløistad.

Selv om denne saken kun gjaldt vederlaget for 2010, vil saken ha stor betydning for TV 2s vederlag fra Get og Canal Digital i årene fremover. Fra 1. januar 2011 har TV 2 formidlingsplikt som kommersiell allmennkringkaster, etter kringkastingsforskriften § 4-2, og fra 2011 til 2016 er kabelnettene forpliktet til å videresende TV 2 mot betaling. Kabelnettene har om lag 950 000 kunder, og utgjør dermed nesten halvpartene av det samlede tv-markedet. Avgjørelsen vil også ha betydning for konkurransen i tv-markedet.

Kabelnettene har frem til nå hatt et stort konkurransefortrinn gjennom det lave vederlaget for å videresende TV 2, noe Konkurransetilsynet har påpekt ved flere anledninger, sier advokat Tomas Myrbostad i SIMONSEN. Økningen i vederlagsnivået hos kabelnettene vil bidra til å jevne ut konkurransevilkårene og styrke konkurransen, sier Myrbostad.